Romboleden i etapper

1: Sylsjøen – Skarddøra – Stugudalen 20 km
Etappen mot Norge starter ved Sylsjøen i Sverige der Romboleden og Jämt-Norgevegen møtes før vegen passerer grenserøys 153 i Skarddøra. Her står også en milestein som markerer at det er 155 km til Nidaros.

På de eldste kart er denne vegen kalt ”Via Monatnorum”. Dette er fra gammel tid ei viktig ferdselsåre mellom Jämtland, Härjedalen og Trøndelag. Ikke langt fra grensa finner vi flere påkastrøyser. Fra gammelt av ble det på disse stedene lagt på stein som et offer.

Gjennom Skarddøra (1072 m.o.h) er vi omringet av Nordskardsfjellet med sin høyeste topp på 1442 m.o.h og Sørskardsfjellet med 1469 m.o.h.

Ta gjerne en stopp ved Vektarhaugen (vardested) etter å ha passert Rotåa og Ljungdalsvaet. Lokal benevnelse på denne vegen er Ljungdalsvegen. Området har en sterk tilknytning til samisk tradisjon og næringsutøvelse. Fra Vektarhaugen går en gammel veg ned til Stugudal kirke (1957).

2: Stugudal kirke – Sørsida av Stuggusjøen – Mosjøen – Knallen – Løvøya og Kirkvollen 21 km

Fra Stugudal kirke må du følge riksvegen til sørsida av Stuggusjøen og ta av ved Nyheim. Før du kommer så langt, har du på venstre hånd passert Stugudal skanse som ble opprettet en gang på 1600-tallet.

Som grensebygd har Tydal vært utsatt som angrepsmål i ufredstider. Fra Nyheim går stien etter den gamle Møbekkvollvegen utover langs sjøen i et frodig bjørkeskogslandskap. Fra Sørsida av Stuggusjøen er det utsikt mot Sylan, Skardsfjella, Skarddøra og Gråsida.

Når du har passert Mosjøen bærer det slakt oppover til Knallen (vardested) som har en unik utsikt over dalen. Fra Knallen går det bratt nedover og her møter vi spor etter en gammel hulveg. Vegen følger så den gamle ferdselsvegen helt ned til Løvøya. Her finner vi også rester av en gammel skanse.Videre går vegen til Håen og Fossan etter den gamle bygdevegen til Kirkvollen.

Fra toppen av Håmyran se du Fongen og Ruten i nordvest og Øyfjellet i øst.

3: Kirkvollen – Ås – Aune – Græsli 18 km

På Kirkvollen sto fra ca 1200-1690 en stavkirke. I 1957 ble det satt opp minnestein på det stedet der kirka hadde stått.

Fra Kirkvollen pilerimsgård følger pilegrimsvegen riksvegen gjennom Ås sentrum til Åsgrinda og følger så en gammel veg over Varhusbakken og videre gammelvegen ned til Brekka Bygdetun og Tydal museum.

Brekka bygdetun er opprinnelig en husmannsplass fra første halvdel av 1700-tallet. Sent i 1870-årene ble gårdsanlegget flytta hit hvor det står i dag. Brekka bygdetun har en sentral plass i bygdas kulturliv. Tunet er arena for oppsetting av det historiske friluftsteateret «Karolinernes hærtog i Tydal».

Fra Tydal museum går vegen langs riksvegen videre til Tydal kirke som er en flott kirke fra 1696. Fra Tydal kirke føler pilegrimsvegen riksvegen til vegskilt ved Væla bru og tar her av fra hovedvegen og går videre til Græsli. Her står en minnestein for myntfunnet i 1878 der over 2000 mynter fra ca 1080 ble funnet i en potetåker.

Herfra har du utsikt til Bukkhåmmåren på andre siden av dalen der karolinerne kom over til Hillmo i 1718.

4: Græsli – Flora 16 km

Fra myntfunnet går vegen gjennom skogsterreng gjennom Kubjørga og passerer kommunegrensa i skogbandet. Her er det også flott utsikt over dalen og fjellheimen vidt omkring.

Videre går vegen forbi nedlagte setervoller fram til Flora fellesseter, ca 3 km nord for Flora sentrum.

Vi passerer minnesmerker fra gruvetiden 1713-1779, kvernsteinsbrudd med flere hundre års tradisjoner fram mot 1904, samt åsted for myrmalmbrenning som kan dateres tilbake fra ca år 100 f.Kr til ca år 400 e. Kr.

I Flora finner vi Flora kirke nede i dalen ca 3 km fra pilegrimsvegen.

5: Flora – Selbu kirke – Mebonden 21 km

Fra Flora fellesseter dreier pilegrimsvegen nordvestover forbi Øråsvåttån og Rolsetvåttån som var utsiktspunkter med vardebrenning i ufredstider.

Her er det flott utsikt innover i Roltdalen mot Fongen og Skarvan og mot landskapet langs Nea. Skarvan og Roltdalen er fredet som nasjonalpark. Overgangen over Roltla skjer ved Brumoen.

Vegen følger kulturlandskapet langs Nea fram til Selbu kirke. På denne strekningen er det gjort en rekke funn fra jernalder til vikingtid. (Rønsberg, ca år 400 e. Kr).

Selbu kirke ble påbegynt sist på 1100-tallet og er en av de best bevarte steinkirker i Trøndelag. Den har unngått brann og er påbygd i flere omganger. Antagelig har kirken hatt sentral betydning i pilegrimstiden.

I Mebonden, kommunesenteret i Selbu, finner du butikker, hotell, busstasjon mv og anløp for charterbåten ”Jøvra” på Selbusjøen.

Fra Neas utløp i Selbu-sjøen og videre mot Trondheim er det trolig at noen av pilegrimene skaffet seg båtskyss over sjøen, mens andre vandret til fots øst og nord for sjøen.

6: Selbu kirke – Peder Morset folkehøgskole 15 km

Pilegrimsvegen følger i store trekk gjennom kulturlandskapet i grendene Mebonden, Innbygda og Selbustrand.

Langs Selbusjøen fra Stamnes til Solem er det funnet helleristninger fra bronsealderen (ca 1000 f. Kr.). Helleristningene har form av hender og føtter, skip og soltegn, samt noen uforklarlige skålgroper.

Peder Morset folkehøgskole har sitt navn til minne om motstandsmannen Peder Morset. Folkehøgskolen regner seg som spesialister på integrering av ungdom med utviklingshemming.

7: Peder Morset folkehøgskole – Mariakirken – Mostadmark – Bakken 15 km

Fra Selbusjøen stiger vegen forbi Gråsjøen, Våttåfjellet og Høgda på Ytre Selbuskogen.

Her går du gjennom skogsterreng etter en meget gammel vegtrasé og delvis etter bygdeveg før du passerer grensa mot Malvik ved Vikaslettene. Ved Vikaslettene tar vegen av og fortsetter langs traktorveg til kirketomta. Selve tomta er tilgengelig med bil.Mariakirkens minnealter er bygd ved den gamle pilegrimskirkens ruiner.

I førkristen tid lå det et gudehov på stedet. På 1600-tallet forfalt kirken. Like ved minnealteret ligger to gruveinnganger fra jernverkstiden.

Fra Mariakirken går vegen videre langs den gamle pilegrimsvegen. Den går forbi Foldsjøen og ned til ruinene etter Mostadmark jernverk. Slektshistorie viser at det kom folk fra Ljusnedal jernverk i Sverige til Mostadmark og bosatte seg her.

Vegen går i bro over Homla og inn på fylkesvegen som den følger fram til vegkrysset ved Bakken.

8: Bakken – Engan – Saksvikkorsen 25 km

Like før Bakken møter Romboleden St. Olavsvegen fra nord. Ved Bakken tar pilegrimsvegen av og går gjennom skogsterreng fram til gården Engan i Malvik. ”Kirkestien” blir vegstrekningen kalt på folkemunne.

Da Mostadmarka en tid etter reformasjonen mistet sin kirke, ble menigheten henvist til Malvik kirke. Pilegrimsvegen var da den enkleste og korteste gangvegen fram til Malvik kirke.

Fra Engan veksler pilegrimsvegen mellom private gårdsveger, bygdeveger og fylkesvegen. Den passerer den gamle husmannsplassen Fjølstadtrøa hvor Malvik historielag disponerer husene og er i gang med å restaurere de gamle bygningene.

Framme ved Saksvikkorsen er det reist en ”milestein” som markerer at det nå gjenstår en dagsmarsj til Nidarosdomen.

9: Saksvikkorsen – Nidaros 14 km

Etter Saksvikkorsen passerer du den siste milesteinen før Trondheim på høyre side av veien.

Fra Ranheim kirke går vegen via kirkegården ned på en sti vi kan følge nesten helt til vi blir ledet inn på Ladestien. Videre går pilegrimsvegen til Ringve museum og deretter forbi Lade. Mest kjent er Lade som kongsgård og som høvdingsete for de mektige ladejarlene.

Inn mot Trondheim sentrum følger du Jarleveien forbi Lademoen kirke, gjennom bydelen Rosenborg, Bakklandet og Møllenberg til Kristiansten festning.

Festningen er som regel siste stoppested før Nidarosdomens vestfront ønsker velkommen som vandringens mål.

Hele Romboleden fra svenskegrensa til Trondheim ble opprettholdt og benyttet helt opp mot 1900-tallet. Denne pilegrimsvegen er sannsynligvis den mest beferdede vegen fra øst mot Trondheim, ikke minst i pilegrimssammenheng.